Det Norske Akademis Ordbok

barnehage

barnehage 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbarnehave▵
ETYMOLOGI
sammensatt av barn og hage; etter tysk Kindergarten
BETYDNING OG BRUK
1 
(pedagogisk innrettet) institusjon for opphold (på dagtid) for barn under skolepliktig alder
SITATER
  • musikalsk barnehave efter tysk mønster beg[ynner] torsdag 1. mai
     (Bergens Tidende 29.04.1930/8)
  • onkel i musikalsk barnehage
     (Liv Køltzow Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? 71 1973)
  • forslaget om kristen formålsparagraf i barnehavene har vakt debatt
     (Aftenposten 1982/182/8/8)
  • [datteren] tok med seg en ny sykdom hjem fra barnehagen annenhver uke
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 107 2016)
2 
ironisk, spøkefullt, nedsettende
 umoden, barnslig forsamling, virksomhet e.l.
SITATER
  • mange [kor]dirigenter … tiltror [ikke] koret noen som helst selvstendig musikalsk intelligens. De holder koret fast i en slags musikalsk barnehave, selv lenge etter at «ungen» er blitt konfirmert og voksen!
     (Trygve Lindeman Lærebok i taktering for kor-dirigenter 5 1939)
  • Hei! Dette er ikke noen barnehage! Dere må stille opp!
     (Dagsavisen 21.12.2013/26–33)
  • EU har ofte vært sett på som en politisk barnehage
     (nrk.no 17.07.2014)