Det Norske Akademis Ordbok

barm

Likt stavede oppslagsord
barm 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barmen, barmer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barmen
ubestemt form flertall
barmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt baðmr, barmr; jf. favn; trolig beslektet med bære, grunnbetydning 'det som man bærer noe i'; dansk, svensk barm, gammelhøytysk barm, gammelengelsk bearm
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 mellomrom mellom brystet og klærne
; den del av klærne som dekker brystet
SITATER
  • [Herren sa til Moses:] stikk din hånd i din barm!
     (2 Mos 4,6; 2011: stikk hånden inn på brystet)
  • [presten tok] et kors frem av barmen sin
     (Sigrid Undset Kransen 51 1920)
UTTRYKK
gripe i (sin) egen barm
gå i seg selv, erkjenne sine egne feil (før man kritiserer andres)
2 
mest litterært
 (kvinne)bryst
SITATER
  • hennes barm kvege dig
     (Ordsp 5,19; 2011: drikk deg alltid utørst ved hennes bryst)
  • jeg kaldte hende for min viv, og barmen faldt og steg
     (Henrik Ibsen Digte 112 1875)
  • jeg tørster mod at kaste mig som funden til hans [Guds] barm
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 133)
  • [mamma]: nu vågner alle små barme og vender sin knop imod solen
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 56 1917)
  • barmen hennes duver som en seilskute i maksvær
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 44 1997)
UTTRYKK
ikke ha suget av egen barm
ikke ha suget av eget bryst
 | jf. bryst
nære en slange ved sin barm
se slange
2.1 
overført, om naturformasjon
 | jf. snøbarm
SITATER
  • bygderne stiger blødt og bølgende med grønne barme
     (Arne Garborg Trætte Mænd 206 1891)
  • høje jøklers barme
     (Henrik Ibsen Digte 119 1875)
3 
metonymisk, poetisk
 (hjerte, bryst som) sete for følelser og stemninger
 | jf. bryst
SITATER
  • min barm vil aldrig dit billed miste
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 25)
  • en evig uro gærer i min barm
     (Henrik Ibsen Catilina 38 1875)
  • drifter, der næres i en jordisk barm
     (Henrik Ibsen Catilina 59 1875)