bank
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; banken, banker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banken
ubestemt form flertall
banker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baŋk]
ETYMOLOGI
via fransk banque, fra italiensk banca, banco, grunnbetydning 'pengevekslers disk', fra germansk; i denne
betydningen fra engelsk bank; beslektet med benk
BETYDNING OG BRUK
1
forretningsinstitusjon som låner ut og forvalter penger
og som formidler omsetning av valuta, verdipapirer o.l.
EKSEMPLER
-
opprette en konto i en bank
-
heve, sette penger i banken
-
rane en bank
SITAT
-
de papirer, som lå i banken for min regning
UTTRYKK
sikker(t) som banken
muntlig
helt sikker(t)
-
det gamle uttrykk «sikker som banken» begynte å miste sin valør [i 1920–21]
kunne le hele veien til banken
muntlig
sitte svært godt i det økonomisk
-
mens vi gapskratter av [Thomas] Giertsen, kan stå-opp-komikeren selv le hele veien til banken(VG 01.12.1998/58)
1.1
bygning hvor en slik institusjon holder til
EKSEMPEL
-
banken skal renoveres
2
i hasardspill
kasse (i regelen bestående av innsatsen og de innbetalte
tap som gevinstene betales av)
; spillebank
SITAT
-
i baccarat vinner banken bare femtien prosent av tiden(Erika Fatland Sjøfareren 565–566 2024)
UTTRYKK
sprenge banken
vinne så mye at kassen tømmes
2.1
kortspill
hasardspill hvor en av deltagerne har kassen, banken
| jf. pott
SITAT
-
kortstokken lå mellom dem på bordet, men det ble ikke fart i banken
3
overført, ofte som sisteledd i sammensetninger
samling, lager, reservoar av noe som holdes oppbevart
og kan tas ut og benyttes når det er bruk for det
SITAT
-
man [vil] med tiden få «banker» for oppbevaring av organer ferdige til transplantasjon(Arbeider-Avisa 1971/258/28/2)