bank
substantiv
UTTALE[baŋk]
ETYMOLOGI
via fransk banque, fra italiensk banca, banco, grunnbetydning 'pengevekslers disk', fra germansk; i denne
betydningen fra engelsk bank; beslektet med benk
BETYDNING OG BRUK
1
forretningsinstitusjon som låner ut og forvalter penger
og som formidler omsetning av valuta, verdipapirer o.l.
EKSEMPLER
-
opprette en konto i en bank
-
heve, sette penger i banken
-
rane en bank
SITAT
-
de papirer, som lå i banken for min regning
UTTRYKK
sikker(t) som banken
muntlig
helt sikker(t)
-
det gamle uttrykk «sikker som banken» begynte å miste sin valør [i 1920–21]
kunne le hele veien til banken
muntlig
sitte svært godt i det økonomisk
-
mens vi gapskratter av [Thomas] Giertsen, kan stå-opp-komikeren selv le hele veien til banken(VG 01.12.1998/58)
1.1
bygning hvor en slik institusjon holder til
EKSEMPEL
-
banken skal renoveres
2
i hasardspill
kasse (i regelen bestående av innsatsen og de innbetalte
tap som gevinstene betales av)
; spillebank
UTTRYKK
sprenge banken
vinne så mye at kassen tømmes
2.1
kortspill
hasardspill hvor en av deltagerne har kassen, banken
| jf. pott
SITAT
-
kortstokken lå mellom dem på bordet, men det ble ikke fart i banken
3
overført, ofte som sisteledd i sammensetninger
samling, lager, reservoar av noe som holdes oppbevart
og kan tas ut og benyttes når det er bruk for det
SITAT
-
man [vil] med tiden få «banker» for oppbevaring av organer ferdige til transplantasjon(Arbeider-Avisa 1971/258/28/2)