Det Norske Akademis Ordbok

bachelor

bachelor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bacheloren, bachelorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bacheloren
ubestemt form flertall
bachelorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ´tʃ(ə)lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk bachelor, fra gammelfransk bacheler, jf. provençalsk bacalar, italiensk baccalare, av latin *baccalaris, av uviss opprinnelse; jf. baccalaureus; i denne betydningen forkortet form av bachelorgrad
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har tatt bachelorgrad
 | jf. BA
SITATER
  • vi [kan] få betaling for hver registrert student uten å måtte fristes til å slippe uskikkede «bachelors» ut i samfunnet
     (Dagbladet 28.01.2004/43)
  • [NN] har utdannelse fra diverse høgskoler og Norges idrettshøgskole. Hun er bachelor i Sports Management
     (Østlandets Blad 08.06.2006)
  • det er viktig at alle universitetets bachelorer, mastere, phd-er og post doc-ere blir gode i engelsk
     (Dagens Næringsliv 08.04.2006/3)
2 
bachelorgrad
SITAT
  • han har skaffet seg en bachelor i sosialøkonomi i California
     (Dagens Næringsliv 25.01.1992/37)