Det Norske Akademis Ordbok

bachelorgrad

bachelorgrad 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd bachelor, etter engelsk bachelor’s degree; jf. baccalaureus
BETYDNING OG BRUK
lavere akademisk grad ved norske universiteter og høyskoler med normert studietid på tre år
EKSEMPEL
  • bachelorgraden erstatter den tidligere cand.mag.-graden
SITAT
  • jubilanten har en bachelorgrad i engelsk fra Universitetet i Oslo
     (Aftenposten 13.06.2009/13)