babel
substantiv
UTTALE[ba:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
etter hebraisk form av akkadisk navn på hovedstaden i oldtidsriket Babylonia; jf. babylon; i denne
betydningen jf. babelsk
BETYDNING OG BRUK
1
sted hvor det hersker stor språklig forvirring
| se babelstårn
SITATER
-
derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk(1 Mos 11,9)
-
det hersket et babel av tungemål og nasjonaliteter [i byen Rustschuk](Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
2
bibelspråk
moralsk fordervet storbysamfunn
| etter Åp 17,5: Babylon, den store,
mor til skjøgene og til stygghetene på jorden (tydet som Roma)
SITAT
-
Vest-Berlin [er] et syndens babel omgitt av puritanske øst-tyske kommunister