Det Norske Akademis Ordbok

babylon

babylon 
substantiv
BØYNINGet; babylonet, babyloner
UTTALE[ba:´bylån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter stedsnavnet Babylon, gresk form av navnet på hovedstaden i oldtidsriket Babylonia; se babel
BETYDNING OG BRUK
litterært
 storby (hvor moralen står lavt)
SITATER
  • den stolte dronning for Europas babyloner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 28)
     | om Paris
  • jf.
     
    bare den som har forsøkt å forsere dette trafikkens Babylon i rush-tiden vet hva storbyliv er
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 109 1954)