Det Norske Akademis Ordbok

avløsning

avløsning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avløse, avledet med suffikset -ning; i denne betydningen jf. latin absolutio (genitiv absolutionis); se absolusjon
BETYDNING OG BRUK
1 
det å avløse(s)
SITATER
  • jeg har nu siddet i tinget siden 1839. Nu synes jeg det kunde være på tiden at få afløsning
     (Henrik Ibsen De unges forbund 82 1874)
  • nå er det morgen og nå er det avløsning
     (Dag Solstad Roman 1987 278 1987)
  • jeg sitter ikke i vaktboden og venter på avløsning
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
1.1 
person(er) som avløser andre i et arbeid
 | jf. avløsningsmannskap
2 
kirkevesen
 syndsforlatelse ved skriftemål
; absolusjon
SITAT
  • han hørte ternernes skriftemaal han og gav dem avløsning –
     (Sigrid Undset Kransen 104 1920)
3 
forsikring
 det å innbetale en viss sum en gang for alle til dekning av fremtidige premier
4 
geologi
 det at de øvre lag i en foldet lagpakke rives løs langs en særlig bløt sone og forskyves eller foldes langs denne