Det Norske Akademis Ordbok

avløse

avløse 
verb
BØYNINGavløsning
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk aflosen, nedertysk aflösen, tysk ablösen; ved denne betydningen jf. også latin absolvere i samme betydning; grunnbetydning 'løse, frikjenne'; jf. absolvere
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 gi syndsforlatelse
; gi absolusjon
2 
gjøre (noen) fri fra et arbeid e.l. ved å tre i dennes sted
; ta over (arbeid) for
EKSEMPEL
  • de avløste hverandre ved rattet
SITATER
  • jeg fik høre, at det er Dem, jeg skal afløse i banken
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 132 1879)
  • hvorfor skulle noen tenke på å avløse meg, så lenge jeg gjorde alt riktig
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
3 
komme, tre istedenfor
EKSEMPEL
  • elektrisitet har i stor utstrekning avløst gass
SITAT
  • snart afløses birken igjen af furu
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 144 1858)
4 
følge, inntreffe (umiddelbart) etter
SITATER
  • baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre … i tæt rækkefølge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
  • talerne afløstes af historier
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 130)
  • den brede firefeltautostradaen er blitt avløst av kronglete veier
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • enhver hetebølge ble til sist avløst av heidundrende uvær
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)