avleire - Det Norske Akademis ordbok

avleire

verb

MODERAT BOKMÅLavleiring

verbalsubstantiv

avleiring

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

etter tysk ablagern, sammensatt av ab og lagern 'legge (på underlag); slå leir'; jf. avlagre; se også avleiring

BETYDNING OG BRUK

avsette i lag (på sin vei gjennom noe)

| jf. avsette

EKSEMPLER

Sitér denne ordartikkelen