avleire verb BØYNINGavleiring verbalsubstantiv avleiring ETYMOLOGI etter tysk ablagern, sammensatt av ab og lagern 'legge (på underlag); slå leir'; jf. avlagre; se også avleiring BETYDNING OG BRUK avsette i lag (på sin vei gjennom noe) | jf. avsette EKSEMPLER elven avleirer sand kolesterol avleires i blodårene
