Det Norske Akademis Ordbok

avleire

avleire 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavleiring
verbalsubstantiv
avleiring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av av og leire; etter tysk ablagern; jf. avlagre; se også avleiring
BETYDNING OG BRUK
avsette i lag (på sin vei gjennom noe)
 | jf. avsette
EKSEMPLER
  • elven avleirer sand
  • kolesterol avleires i blodårene
SITAT
  • paa bostedet blev [det] avleiret meget mere av andet organisk avfald som har dannet kulturjord
     (Haakon Shetelig Primitive tider i Norge 13 1922)
UTTRYKK
avleire seg
1 
avsette seg utenpå, oppå noe
  • sjokkrosa lebestift hadde sklidd av munnen hennes og avleiret seg på de gulbrune tennene
     (Tine Kjær Og når du kommer dit 54 2001)
2 
overført
 etterlate, avsette (spor)
  • [inntrykkene] avleirer sig i hans underbevissthet
     (Gerhard Gran Jean Jacques Rousseau II 21 1911)
  • disse verdiene avleirer seg i slekten, synker ned og gjennomtrenger vår bevissthet, blir en del av vårt vesen og vår tanke
     (Lorentz Eckhoff En verden 11 1964)
  • i mange hundre år var dette [dvs. Konstantinopel] uten sammenlikning Europas største by, og der avleiret imperiets periferier seg i form av et språklig, religiøst og kulturelt mangfold
     (Christine Amadou Bysantinerne 16 2025)