Det Norske Akademis Ordbok

avind

avind 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avinden
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avinden
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form avind, av gammeldansk avund, avænd, tilsvarer norrønt ǫfund; se avund
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 misunnelse
; nag
; uvilje
; hat
SITATER
  • hvem kan stå sig mot avind?
     (Ordsp 27,4; 2011: sjalusi)
  • kjærligheten bærer ikke avind
     (1 Kor 13,4; 2011: misunner ikke)
  • patriarkene bar avind mot Josef
     (Apg 7,9; 2011: stamfedrene ble misunnelige på Josef)
  • i dette øie … bør ikke hodet gnistre eller avindet skele
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 397)
  • det er den pure avind
     (Bernt Lie Mot Overmagt 86 1907)
  • deres huse, som laa saa at si i samme tun, skulede forfaldne til hinanden i stedsevarigt avind
     (Hjalmar Christensen Fogedgaarden 35 1911)
  • selvfølgelig ligger det dypereliggende årsaker som gammelt nag, avind, mindremannskjensle eller sjalusi bak
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 303 1996)
  • det er trist å bli «skyteskive», for all avind og lure triks
     (Nordlys 14.05.2012/42)