Det Norske Akademis Ordbok

hat

hat 
substantiv
BØYNINGet; hatet
UTTALE[ha:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hatr
BETYDNING OG BRUK
sterk, heftig uvilje
 | jf. nag
EKSEMPEL
  • et bittert, blindt, uforsonlig hat
SITATER
  • jeg skulde tilgive, – og jeg kan det ikke. Det onde vokser i mig; had og hævn hvisker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 56 1873)
  • så dybt sidder altså hadet til ham endnu!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 100 1877)
  • [jeg] kogte af forbitrelse og had
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 180)
  • hvis en kan tenke seg hat som et flytende stoff, så fløt det i øynene hennes
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 74 1949)
  • den forurettede følelsen slo over i raseri, ja i et uklart, ulmende hat
     (Per Thomas Andersen Hold 71 1985)
UTTRYKK
bære/nære hat til noen
hate noen
  • vi nærer hat til de overleverte verdier og regner med at noe ekkelt må de da inneholde siden de har eksistert så lenge
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 19 1975)
  • hun hadde bedt til den Herre Jomala, at hvis han lot henne føde et velskapt barn, og det var en jente, skulle hun kalle henne opp etter moren, moren som hun i så mange år bar et hat til
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
legge for hat
gjøre til gjenstand for (sitt) hat
  • jeg begriber ikke, hvorfor han har lagt Dem for had
     (Henrik Ibsen De unges forbund 21 1874)
  • med ulyst husker jeg pugginga i folkeskolen av Luthers katekisme, som ble en av de få bøker jeg har lagt for hat
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • han hadde støtt mange mennesker fra seg og noen av dem hadde lagt ham for hat
     (Peter Serck Natten LBK 2010)