Det Norske Akademis Ordbok

uvilje

uvilje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt úvili; jf. u- og vilje
BETYDNING OG BRUK
1 
uvillighet
; ulyst
SITATER
  • kjendingers uvilje til at staa fadder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 26)
  • [vi] hørte med uvilje på denne mands tåbeligheder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 346 1873)
     | motvillig, ugjerne
  • hun følte brå uvilje foran ferien
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 42 1988)
  • [min] uvilje mot å bli utkledd som en liten dame
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 79 2022)
2 
uvelvillig, uvennlig, fiendtlig følelse eller stemning
; motvilje
; antipati
EKSEMPEL
  • ha, nære uvilje mot noe(n)
SITATER
  • et menneske som føler uvilje ved urett
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 76 1938)
  • norsk næringsliv tok alle sine store avgjørelser i rom fulle av svette, nakne menn, hvilket forklarte den store uviljen mot kvinner i toppledelsen
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
  • politikere i alle leirer nærte sterk uvilje mot at den politiske debatt skulle gjøres kjent gjennom pressen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)