Det Norske Akademis Ordbok

avhenge

avhenge 
verb
MODERAT BOKMÅLavhang, avhengt
preteritum
avhang
perfektum partisipp
avhengt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abhängen, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og hängen 'henge', trolig etter latin dependere 'henge ned; avhenge av, bero på, komme av'; jf. avhengig
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
avhenge av
være bestemt eller betinget av
; være avhengig av
; komme an på
; forutsette
; behøve
  • hundreders, ja tusenders vel og ve afhænger af ham
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 105 1877)
  • hva jeg sier, avhenger av hvilket humør jeg er i
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • skulle kisten fraktes med hest og slede avhang det av at isen på Lauvsjøen ennå holdt
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)