Det Norske Akademis Ordbok

auktor

auktor 
substantiv
BØYNINGen; auktoren, auktorer
UTTALE[æu´ktor], flertall [æukto:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin auctor, avledet av augere 'øke; få til å vokse'; se autor og auksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 frembringer
; skaper
; opphavsmann
SITAT
  • det var en skjøn tid for dem, som engang havde vundet magten til at være tankernes auktorer
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 29)
2 
nå sjelden
 forfatter
; dikter
SITAT
  • vers, som blot i saa henseende ere sande, at de ere sande liigvers over deres auctor
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 190)