Det Norske Akademis Ordbok

attaché

attaché 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; attacheen, attacheer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
attacheen
ubestemt form flertall
attacheer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ataʃe:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk attaché; grunnbetydning 'tilknyttet', opprinnelig perfektum partisipp av attacher; se attachere
BETYDNING OG BRUK
1 
ved diplomatisk stasjon
1.1 
sendemann som har laveste embetsstilling
; gesandt
EKSEMPEL
  • attaché ved ambassade, legasjon, konsulat
SITAT
  • attaché Riley, forhenværende attacheret ved det amerikanske gesandtskab i Paris
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/16 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
1.2 
tjenestemann (også ikke-diplomat) med spesielt arbeidsområde
 | jf. handelsattaché, militærattaché, kulturattaché
SITATER
  • britisk overvåkningspoliti var mest alarmert over at [forsvarsministeren] besøkte en attaché ved den sovjetiske ambassade
     (Nils Johan Ringdal Verdens vanskeligste yrke 433–434 1997)
  • Johan Borgen [skulle] tiltre som presseattaché i København så snart Danmark var fritt. Og 5. mai 1945 var attachéen på plass i København
     (Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)
2 
sjelden, særlig om eldre eller utenlandske forhold
 (ulønnet) medhjelper ved en diplomatisk eller konsulær delegasjon
 | jf. konsul
SITAT
  • der meldtes et navn fra statens plutokratiske verden tilligemed attaché Henry Campbell paa gjennemreise til St. Petersborg
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 56)