Det Norske Akademis Ordbok

attachere

attachere 
verb
MODERAT BOKMÅLattacherte, attachert, attachering
preteritum
attacherte
perfektum partisipp
attachert
verbalsubstantiv
attachering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ataʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk attacher, grunnbetydning 'feste, knytte'; jf. attaché; beslektet med attakkere
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon
 tilknytte som attaché
EKSEMPEL
  • være attachert en legasjon
SITATER
  • man tænkte på at foreslå dig [Sigurd Ibsen] at medfølge som attacheret
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIX 358)
  • Napoleon den tredies hof, hvor han var attachéret som Karl den femtendes repræsentant
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • attasjerte medlemmer har sete i rådet, men har ikke stemmerett
     (Nytt fra Universitetet i Oslo 1970/2/5/1)
  • et av de ærefulle oppdrag [orlogskapteinen] hadde som adjutant var å attachere H.M. Dronning Elizabeth under hennes Oslo-besøk i 1954
     (Bergens Tidende 07.02.2000/18)
2 
knytte til
SITAT