Det Norske Akademis Ordbok

karyatide

karyatide 
substantiv
BØYNINGen; karyatiden, karyatider
UTTALE[kariati:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk karyatides, flertall av karyatis 'kvinne fra Karyai' (by i Lakonia i Hellas)
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, kunsthistorie
 bæresøyle med form som kvinneskikkelse
 | jf. atlant
SITATER
  • [de] slo ut vegger, laget karyatider som bar buer under kassetterte loft
     (Carl Just Carl Johans gate 162–163 1950)
     | jf. kassettere
  • Musikvereins gyldne sal med sine karyatider [er] det hellige sted i byens musikkliv
     (Elsbeth Wessel Wien 242 1999)