Det Norske Akademis Ordbok

pilaster

pilaster 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pilasteren, pilastre
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pilasteren
ubestemt form flertall
pilastre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pila´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pilastre, av latin pila 'stolpe'; jf. pilar
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag, arkitektur
 firkantet, søylelignende fremspring fra vegg, brukt dels som forsterkning, dels som dekorasjon
 | jf. lisene
SITATER
  • buer … utsmykket med pilastrer og statuer
     (A-magasinet 08.03.1928/15)
  • pilastrene [er] smykket med bronsekapiteler og den sirligste ornamentikk
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 74 1949)
  • [Røros kirke] med sin hvitkalkede fasade rammet inn med lisener og pilastre, bekronet med en vakker lanternin
     (Oddbjørn Sørmoen Kirker i Norge. 1700-tallet 196 2001)
  • voldsomme barokke menyer av søyler, pilastre og arkitraver
     (Peter Butenschøn Byen 20 2009)
  • han klatret opp til søylene og pilasteren øverst på ringmuren
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)