Det Norske Akademis Ordbok

assignatar

assignatar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; assignataren, assignatarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assignataren
ubestemt form flertall
assignatarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asiŋnata:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin assignatar, avledet av assignare; se assignere
BETYDNING OG BRUK
økonomi, nå sjelden
 person, firma e.l. som anvisning er utstedt til
 | til forskjell fra assignat og assignant
EKSEMPEL
  • assignataren kan heve beløpet på postkontoret