Det Norske Akademis Ordbok

assignat

assignat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; assignaten, assignater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assignaten
ubestemt form flertall
assignater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asiŋna:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk assignat, av latin assignatum, substantivert adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum til assignare 'anvise'; se assignere; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 verdipapir som ble utstedt av franske styresmakter i revolusjonstiden (med sikkerhet i jordeiendommer beslaglagt av staten) og som etter hvert fungerte som penger
2 
økonomi, nå sjelden
 papirpenger med tvangskurs
; papirpenger som ikke kan innløses i edelt metall
SITAT
  • overført
     
    din aand i hjertets bankerot gjør falske assignater
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 375)
3 
økonomi, nå sjelden
 person, firma e.l. som anvisning skal betales av, er trukket på
 | jf. trassat; til forskjell fra assignatar og assignant