Det Norske Akademis Ordbok

assignant

assignant 
substantiv
BØYNINGen; assignanten, assignanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assignanten
ubestemt form flertall
assignanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asiŋna:´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin assignans (genitiv assignantis), presens partisipp av assignare; se assignere
BETYDNING OG BRUK
økonomi, nå sjelden
 person, firma e.l. som utsteder anvisning
 | til forskjell fra assignatar og assignat
SITAT
  • Tallien … spekulerte i assignanter, den av revolusjonen nyskapte mynt, etc.
     (A-magasinet 29.07.1933/9 Jens Raabe)