Det Norske Akademis Ordbok

anvisning

anvisning 
substantiv
BØYNINGen; anvisningen, anvisninger
UTTALE[a´nvisniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anvise, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å anvise(s)
; opplysning om hvor man kan få noe, eller hvor noe er å finne
; veiledning
EKSEMPEL
  • få, gi anvisning på noe
SITATER
  • en anden gang skal jeg med fornøielse hugge efter anvisning
     (Alexander L. Kielland Sne 22 1886)
  • studieplanene var lange som onde år og gav anvisning på et hav av forskjellige bøker
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 50 1956)
  • [vi] fikk anvisning på hvem som denne gangen skulle følge oss til grensa
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 167 1994)
  • kok glassnudler etter anvisning på pakken
     (Helena Neraal Tapas på norsk 64 2018)
UTTRYKK
gi anvisning på (noe)
jus
 kreve
  • arven skulle fordeles slik testamentet gav anvisning på
  • lovbestemmelsen gir anvisning på en skjønnsmessig helhetsvurdering
2 
økonomi
 (dokument med) skriftlig (forpliktende) oppfordring (særlig til bank) om å utbetale et beløp
; bankremisse
; postanvisning
 | jf. anvise og sjekk
SITATER