Det Norske Akademis Ordbok

ascendent

ascendent 
substantiv
BØYNINGen; ascendenten, ascendenter
UTTALE[asende´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ascendens (genitiv ascendentis), perfektum partisipp av ascendere; se ascendere; jf. ascendens
BETYDNING OG BRUK
1 
genealogi
 slektning i rett oppstigende linje (til forskjell fra descendent)
SITAT
  • Nürnberg, hvor hans fader eller en fjernere ascendent formodentlig har været født
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 1)
2 
astrologi
 | se ascendant