ascendens substantiv BØYNINGen; ascendensen, ascendenser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ascendensen ubestemt form flertall ascendenser UTTALE[asende´ns] ETYMOLOGI fra latin ascendens (genitiv ascendentis), presens partisipp av ascendere; se ascendere; jf. ascendent og ascendant BETYDNING OG BRUK litterært slektskap i rett oppstigende linje
