Det Norske Akademis Ordbok

arrestasjon

arrestasjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arrestasjonen, arrestasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arrestasjonen
ubestemt form flertall
arrestasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arestaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk arrestation, verbalsubstantiv til gammelfransk arrester, arester; se arrestere
BETYDNING OG BRUK
det å arrestere(s)
EKSEMPEL
  • politiet har foretatt flere arrestasjoner
SITATER
  • De kjender vel forhaabentlig til, hvor farlig det er at foretage en grundløs arrestation
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/16 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • jeg håper ikke du motsetter deg arrestasjon
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • Lenin … ga ordre til arrestasjon av en rekke fremtredende intellektuelle
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)