anholdelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anholdelsen, anholdelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anholdelsen
ubestemt form flertall
anholdelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
jus, politivesen
det å anholde noen (person
som er mistenkt for straffbart forhold)
; arrestasjon
SITAT
-
siste anholdelse, for biltjueri, i 92
2
foreldet
SITAT
-
alle disse gjentagne indstændige anholdelser, som han fremførte