Det Norske Akademis Ordbok

anholdelse

anholdelse 
substantiv
BØYNINGen; anholdelsen, anholdelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anholde; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, politivesen
 det å anholde noen (person som er mistenkt for straffbart forhold)
; pågripelse
; arrestasjon
SITAT
  • siste anholdelse, for biltjueri, i 92
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
2 
foreldet
 anmodning
SITAT