Det Norske Akademis Ordbok

arming

arming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; armingen, arminger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armingen
ubestemt form flertall
arminger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`rmiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av arm med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 stakkar
SITATER
  • jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde
     (Job 29,12; 2011: jeg reddet den fattige som ropte om hjelp)
  • dere armingene faar hverken vaatt eller tørt
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 293)
  • moren hadde … ikke tanke for andet end den vesle armingen
     (Sigrid Undset Husfrue 384 1921)