arbitraritet
substantiv
BØYNINGen; arbitrariteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arbitrariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arbitrarite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være, fremstå arbitrær, vilkårlig
; vilkårlighet
SITATER
-
paradoksalt nok er språkets arbitraritet en forutsetning for den poetiske kraft som utløses gjennom dikternes «kratylistiske drøm»
-
samtidig som det motiverte forhold mellom tegn og referent blir brutt, oppstår det arbitraritet mellom signifikat og signifikant| jf. signifikat, signifikant