signifikat
substantiv
BØYNINGet; signifikatet, signifikater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signifikatet
ubestemt form flertall
signifikater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnifika:´t]
ETYMOLOGI
fra latin significatum, substantivering i nøytrum av perfektum partisipp av significare 'gi til kjenne; bety'; jf. tysk Signifikatum, Signifikat, fransk signifié, engelsk signified
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
innholdssiden av et språklig tegn
; det som uttrykkes
| til forskjell fra signifikant
SITAT
-
det første nivået … utgjør denotasjonen, som på neste nivå blir signifikanten i et nytt tegn, der signifikatet blir det konnoterte innhold| jf. denotasjon