signifikant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; signifikanten, signifikanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
signifikanten
ubestemt form flertall
signifikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnifika´nt]
ETYMOLOGI
substantivering av latin significans (genitiv significantis), presens partisipp av significare 'gi til kjenne; bety', jf. signifikant (adjektiv); jf. tysk Signifikant, fransk signifiant, engelsk signifier
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
uttrykkssiden av et språklig tegn
; det som uttrykker
| til forskjell fra signifikat
SITAT
-
det første nivået … utgjør denotasjonen, som på neste nivå blir signifikanten i et nytt tegn, der signifikatet blir det konnoterte innhold| jf. denotasjon