Det Norske Akademis Ordbok

antydning

antydning 
substantiv
BØYNINGen; antydningen, antydninger
UTTALE[a´ntydniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til antyde, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å antyde
; vink (om noe)
; hint
SITATER
  • [teaterstykket] er rigt paa fiin og vittig dialog, fortræffelige an- og hentydninger
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 138)
  • har du hørt antydninger til noget sligt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 72 1877)
  • nu gik [Mordtmann] frivilligt ved den første antydning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 20 1884)
  • det var dog det man forlangte af hende – ikke ligefrem, men i hundrede smaa antydninger
     (Alexander L. Kielland Fortuna 171 1884)
  • hvordan kunne det ha seg at [FN-representanten ble] avsatt av FNs Generalsekretær uten at det kom en antydning av en protest fra amerikanske myndigheter?
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2 
(svakt) tegn (på noe)
; begynnelse, spire (til noe)
SITATER
  • en liden antydning til skruing
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 226 1897)
  • svage antydninger til nordlys
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 444 1897)
  • [det sto i boken at] i urskogene i Indonesia har menneskene antydning til hale
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
ikke antydning til
ikke tegn til
; ikke spor av
  • det fins ikke antydning til samarbeid eller forsøk på å gjøre sosiale tiltak til felles nytte
     (Verdens Gang 08.01.1946/2)
  • det var ikke antydning til stygt spill eller usportslig opptreden fra noen av lagene
     (Akershus Amtstidende 23.09.2015/28–29)