antagonisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antagonismen, antagonismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antagonismen
ubestemt form flertall
antagonismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antagoni´smə]
ETYMOLOGI
fra gresk antagonisma, grunnbetydning 'motstand'; se antagonist; jf. prefikset ant- og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1
sterkt (personlig) motsetningsforhold; fiendskap
SITATER
-
antagonismen mellem kroater og serber(Farmand 1968/13/14/1)
-
antagonismen lå trykkende over spisestuebordet
2
anatomi
motsetningsforhold, f.eks. mellom ulike muskler