Det Norske Akademis Ordbok

antagonisme

antagonisme 
substantiv
BØYNINGen; antagonismen, antagonismer
UTTALE[antagoni´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk antagonisma, grunnbetydning 'motstand'; se antagonist; jf. prefikset ant- og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
sterkt (personlig) motsetningsforhold; fiendskap
SITATER
  • antagonismen mellem kroater og serber
     (Farmand 1968/13/14/1)
  • antagonismen lå trykkende over spisestuebordet
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
anatomi
 motsetningsforhold, f.eks. mellom ulike muskler
kjemi, farmakologi
 innbyrdes motvirkning mellom legemidler eller gifter, f.eks. mellom atropin og morfin