Det Norske Akademis Ordbok

morfin

morfin 
substantiv
BØYNINGen; morfinen
UTTALE[mårfi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk morphine; dannet til gresk Morpheus, navn på drømmeguden; jf. suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
farmakologi
 (vanedannende) alkaloid som utvinnes av opium og brukes som smertestillende middel
SITATER
  • de stoffene som kan utvinnes av opiumvalmuen er først og fremst morfin, heroin og kodein
     (Om stoffmisbruk blant ungdom 20 1973)
  • en injeksjon morfin
     (Jens Bjørneboe Haiene 36 1974)
  • at drikke snus er en styg vane. Men jeg takker min gud, det ikke er morfin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 12)
  • morfinen virker. Han snakker plutselig i villelse
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 270 1996)