Det Norske Akademis Ordbok

fiendskap

fiendskap 
substantiv
UTTALE[fi:`(ə)nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av fiende med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
fiendtlig følelse eller forhold mellom to parter
; bittert uvennskap
EKSEMPEL
  • det var gammelt fiendskap mellom dem
SITATER
  • en mand, hvem jeg har svoret fiendskab til døden
     (Henrik Ibsen Catilina 31 1875)
  • fiendskapen mener jeg at vi nu skulde glemme
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 26 1925)
  • kongen har en annen biskop, en som står i fiendskap med erkebiskopen
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 39 1979)
  • nå viser det seg efter hvert at mangt et gammelt og forlengst begravet fiendskap stadig er i live
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2 
foreldet
 fiendtlighet
SITAT
  • derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud
     (Rom 8,7)