Det Norske Akademis Ordbok

antagonist

antagonist 
substantiv
BØYNINGen; antagonisten, antagonister
UTTALE[antagoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin antagonista, fra gresk antagonistes 'motstander', av ant- og agonistes 'kampdeltager, person som anstrenger seg'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
motpart
; motstander
EKSEMPEL
  • de to antagonister
SITATER
  • Bargiel er en alvorlig og bestemt antagonist af den meyerbeerske musik
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 98)
  • i den korte broddede replikvexel havde han [politikeren] neppe nogen helt jevnbyrdig antagonist
     (Aftenposten 1913/98/1/3 Nils Kjær)
  • [kunstforskeren] Morellis stadige antagonister, dr. Bode og custos Bayersdorfer
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 98 1949)
2 
anatomi
 muskel i forhold til en annen (agonist) som den har motsatt virkning av, f.eks. en bøyemuskel i forhold til en strekkemuskel ved samme ledd
2.1 
odontologi
 tann i forhold til den som den står overfor i den andre kjeven (særlig om jeksler)
EKSEMPEL
  • antagonisten er borte
2.2 
kjemi, farmakologi
 stoff som motvirker et annet stoff