Det Norske Akademis Ordbok

anstøte

anstøte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLanstøtte, anstøtt, anstøtning
preteritum
anstøtte
perfektum partisipp
anstøtt
verbalsubstantiv
anstøtning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nstøtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anstoten, sammensatt av an og stoten 'støte'; jf. eldre dansk form anstøde, svensk anstöta, tysk anstoßen; se også anstøt
BETYDNING OG BRUK
litterært
 berøre på en ubehagelig, krenkende måte
; støte
; bespotte
 | jf. støte an mot
SITATER
  • dansk porno truer svenske forhandlere. For anstøtende mener svenskene
     (Dagbladet 1969/241/14/1)
  • mange føler seg anstøtt når enkeltpersoner står frem
     (Dagbladet 1970/148/2/1)
  • jeg vil da virkelig ikke anstøte, vil aldeles ikke fornærme
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)