Det Norske Akademis Ordbok

anion

anion 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anionet, anioner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anionet
ubestemt form flertall
anioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´njon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, til gresk anion, substantivering av adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum til anienai 'stige oppover'; jf. prefikset an- og ion
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysikk
 negativt ladet ion som under elektrolyse vandrer til anoden
 | til forskjell fra kation
; jf. ion
SITAT
  • optar [atomet] elektroner, så overveier den negative elektrisitetsmengde og atomet blir elektronegativt, det danner et anion
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 169 1943)