ion
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ionet, ioner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ionet
ubestemt form flertall
ioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jo:n]
ETYMOLOGI
nydannelse, av gresk ion, nøytrum presens partisipp av ienai 'gå, vandre', innført av den engelske fysikeren og
kjemikeren Michael Faraday (1791–1867) i 1834; jf. -on
BETYDNING OG BRUK
fysikk
ladet partikkel som dannes når et atom eller en atomgruppe
avgir eller tar opp ett eller flere elektroner
SITATER
-
det prosentuale antall frie ioner
-
et atom, molekyl eller ion som har fått tilført ekstra indre energi(Naturen 1968/421)