Det Norske Akademis Ordbok

ion

ion 
substantiv
BØYNINGet; ionet, ioner
UTTALE[jo:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av gresk ion, nøytrum presens partisipp av ienai 'gå, vandre', innført av den engelske fysikeren og kjemikeren Michael Faraday (1791–1867) i 1834; jf. -on
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 ladet partikkel som dannes når et atom eller en atomgruppe avgir eller tar opp ett eller flere elektroner
SITATER
  • det prosentuale antall frie ioner
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 172 1943)
  • et atom, molekyl eller ion som har fått tilført ekstra indre energi
     (Naturen 1968/421)