Det Norske Akademis Ordbok

anode

anode 
substantiv
BØYNINGen; anoden, anoder
UTTALE[ano:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av an- og hodos 'vei'; betegnelsen først brukt av den britiske fysikeren og kjemikeren Michael Faraday (1791–1867)
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 positiv elektrode i elektrolysekar, gassutladningsrør eller elektronrør
 | jf. katode, elektrode
SITATER
  • istedenfor poler benytter [Faraday] betegnelsen elektroder. Den positive elektrode kaller han anode, den negative katode
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 91–92 1943)
  • anoden i det lukkede grenrør til venstre
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 94 1943)
  • anoden [i et batteri] består av materialet som helst vil bli oksidert – lettest lar seg ruste, gjerne et av de litt mindre edlere metallene: Zn, Cd, eller Li
     (mn.uio.no 23.11.2010)