Det Norske Akademis Ordbok

anhold

anhold 
substantiv
BØYNINGet; anholdet
ETYMOLOGI
etter tysk Anhalt; se anholde
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 avbrudd, stans for kortere tid (i et arbeid)
sjøfart
 kryssholt, koffernagle e.l. som man kan tørne et tau (en løper) til for å holde an eller for å kunne fire pent
UTTRYKK
ta anhold
ta tørn på denne måten
håndverk
 underlag e.l. som noe kan legges inntil for støtte
SITATER
  • det lange anholdet [for sagen] gir stabil støtte hele veien
     (Aftenposten 27.08.1987/7)
  • transporthjul og teleskoputtrekk for anhold og sponavsug kan leveres som tilleggsutstyr [til sagen]
     (byggmesteren.no 29.08.2015)