Det Norske Akademis Ordbok

andæring

andæring 
substantiv
BØYNINGen; andæringen, andæringer
UTTALE[a`n:æriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til andre, se annen, og år; avledet med suffikset -ing og omlyd
BETYDNING OG BRUK
(hus)dyr som er i sitt andre år
 | jf. andæringsfole, andæringsvær