Det Norske Akademis Ordbok

anddrått

anddrått 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt andardráttr; jf. tilsvarende dansk form åndedrett
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 måte å ånde
; det enkelte åndedrag
SITATER
  • han holdt anddraatten og lydde
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 10 1919)
  • hytteskriver Tvedt [kom] med androtten i halsen
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 439 1959)
UTTRYKK
ligge i siste anddråtten
overført
 være i ferd med å trekke sitt siste sukk
  • alle kom og tagg om kreditt – om så handelen og hele forretningen lå i siste anndråtten!
     (Sigurd Sivertsen I grend og vær 111 1935)