ambulanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ambulansen, ambulanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ambulansen
ubestemt form flertall
ambulanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambula´ŋsə]
ETYMOLOGI
fra fransk ambulance, grunnbetydning 'mobilt feltlasarett', avledet av latin ambulare 'gå omkring'; jf. ambulere
BETYDNING OG BRUK
1
utrykningskjøretøy som bringer syke og sårede til sykehus
(og behandler dem underveis)
; sykebil
| jf. ambulansebil
EKSEMPEL
-
tilkalle ambulanse
SITATER
-
de som ble såret ble båret ut [av ulykkesbussen] da ambulansen kom til stede like etter(VG 22.11.1955)
-
ring etter ambulanse, for svingende! Ring etter en lege!| jf. ringe etter (noen)
-
en ambulanse kom for fulle sirener på vei til sykehuset, bilene trakk inn til høyre for å slippe den forbi(Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
-
en gammel ambulanse fra kommunen, med dårlige fjærer og slitt inventar(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
UTTRYKK
hvit ambulanse
se hvit
2
især militærvesen
2.1
enhver flyttbar innretning (bil, båt eller fly) til rask
og skånsom transport av syke og sårede
SITAT
-
hesten … får dra kanonene frem og ambulansen tilbake