ambulanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ambulansen, ambulanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ambulansen
ubestemt form flertall
ambulanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambula´ŋsə]
ETYMOLOGI
fra fransk ambulance, grunnbetydning 'mobilt feltlasarett', avledet av latin ambulare 'gå omkring'; jf. ambulere
BETYDNING OG BRUK
1
utrykningskjøretøy som bringer syke og sårede til sykehus
(og behandler dem underveis)
; sykebil
EKSEMPEL
-
tilkalle ambulanse
SITATER
-
de som ble såret ble båret ut [av ulykkesbussen] da ambulansen kom til stede like etter(VG 22.11.1955/10)
-
ring etter ambulanse, for svingende! Ring etter en lege!| jf. ringe etter (noen)
-
en ambulanse kom for fulle sirener på vei til sykehuset, bilene trakk inn til høyre for å slippe den forbi
-
en gammel ambulanse fra kommunen, med dårlige fjærer og slitt inventar(Kari Bøge Komponisten 169 2008)
-
utafor butikken må han slippe frem en ambulanse(Anne Elvedal Den sorte bruden 302 2021)
UTTRYKK
hvit ambulanse
se hvit
1.1
enhver flyttbar innretning (bil, båt eller fly) til rask
og skånsom transport av syke og sårede
SITAT
-
hesten … får dra kanonene frem og ambulansen tilbake
2
militærvesen
SITATER
-
Den Internasjonale Røde Kors-komité sendte … en delegasjon til Addis Abeba for å fordele materiellet og regulere de forskjellige ambulansers arbeide
-
vår ambulanse hadde ved avreisen hatt over 4000 patienter til behandling, derav halvparten i Wodera