Det Norske Akademis Ordbok

ambulanse

ambulanse 
substantiv
BØYNINGen; ambulansen, ambulanser
UTTALE[ambula´ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ambulance, grunnbetydning 'mobilt feltlasarett', avledet av latin ambulare 'gå omkring'; jf. ambulere
BETYDNING OG BRUK
1 
utrykningskjøretøy som bringer syke og sårede til sykehus (og behandler dem underveis)
; sykebil
 | jf. ambulansebil
EKSEMPEL
  • tilkalle ambulanse
SITATER
  • de som ble såret ble båret ut [av ulykkesbussen] da ambulansen kom til stede like etter
     (VG 22.11.1955)
  • ring etter ambulanse, for svingende! Ring etter en lege!
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 168 1994)
     | jf. ringe etter (noen)
  • en ambulanse kom for fulle sirener på vei til sykehuset, bilene trakk inn til høyre for å slippe den forbi
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • en gammel ambulanse fra kommunen, med dårlige fjærer og slitt inventar
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
UTTRYKK
hvit ambulanse
se hvit
2 
især militærvesen
2.1 
enhver flyttbar innretning (bil, båt eller fly) til rask og skånsom transport av syke og sårede
SITAT
  • hesten … får dra kanonene frem og ambulansen tilbake
     (Nordahl Grieg Men imorgen – 21 1936)
2.2 
forbindingssted
; feltlasarett