Det Norske Akademis Ordbok

ambulere

ambulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLambulerte, ambulert, ambulering
preteritum
ambulerte
perfektum partisipp
ambulert
verbalsubstantiv
ambulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ambulare 'gå omkring'
BETYDNING OG BRUK
litterært, især om institusjon, skole e.l.
 flytte fra sted til sted
SITATER
  • en ambulerende slipsfabrikant i Napoli
     (A-magasinet 31.03.1927/9)
  • hun [fikk] jobb som ambulerende barnefrøken og parktante
     (Peter Bendow Med egen inngang 22 1933)
  • skal divisjonsmusikken ambulere i distriktet?
     (Aftenposten 1936/297/5/4)
  • annengangsfødende under 35 år får fødselshjelp hjemme … Vi har ambulerende korps som tar seg av denne tjenesten
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 146 1974)
UTTRYKK
ambulerende servering
især jernbane
 mobil serveringstralle, kiosk (som selger mat og drikke til passasjerene)
  • er det spisevogn på dette toget, spør jeg konduktøren. Han rister på hodet. - Vi har ambulerende servering
     (Adresseavisen 11.07.2000/4)
  • kokken kommer, kokken lager middag til deg … : Ambulerende servering av lekkerbiskener er in
     (VG 01.02.2002/36)