ste - Det Norske Akademis ordbok

ste

verb

BØYNINGstedde, stedd, steding

UTTALE[ste:]

VARIANTstede

ETYMOLOGI

samme ord som stede

BETYDNING OG BRUK

ta i tjeneste

; feste

SITAT

[hun ble] stedd som frøkenens egen pike

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 182)

refleksivt

ste seg

(forplikte seg til å) ta tjeneste

; feste seg

SITATER

ste sig som arbeidsmand

(Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 14 1919)
jeg [må] skyndsomst stede mig hos S. Maj. som tjæneste-pige

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 207)