Det Norske Akademis Ordbok

bygdeting

bygdeting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
 ting som mennene i en bygd, et herred må møte til
; herredsting
SITATER
  • der [ble] stevnet bygdeting paa kirkebakken
     (Sigrid Undset Kransen 336 1920)
  • i 1590 ble det bestemt at bygdetinget skulle være første instans i det norske rettsvesen med lagretten som dømmende organ
     (Margit Harsson Stein 23 2000)