Det Norske Akademis Ordbok

akseptor

akseptor 
substantiv
BØYNINGen; akseptoren, akseptorer
UTTALE[akse´ptor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk acceptor, avledet av akseptere; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 molekyl, atom eller ion som mottar elektronpar fra en donor
 | jf. donor
2 
kjemi
 stoff eller partikkel som er i stand til å motta (forenes med) et annet stoff eller en annen partikkel
3 
elektronikk
 fremmedatom som tilsettes elektrisk halvleder