Det Norske Akademis Ordbok

atom

atom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; atomet, atomer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
atomet
ubestemt form flertall
atomer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ato:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk atomos 'udelelig', av a- og en avledning av temnein 'skjære, dele'
BETYDNING OG BRUK
1 
fysikk, kjemi
 minste stoffmengde av et grunnstoff som har de kjemiske egenskapene som er karakteristiske for grunnstoffet, og som kan inngå i en kjemisk forbindelse
EKSEMPEL
  • et atom består av en atomkjerne omgitt av elektroner
SITATER
  • tinnklorid … består av et atom tinn og to atomer klor
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 94 1943)
  • man var nådd frem til dets minste byggesten. Denne kalte Demokritos et atom: ἄτομος som betyr udelelig
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 164 1943)
  • det var nok atomene [som har forårsaket katastrofen] likevel, som jeg trodde!
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 42 1951)
2 
overført
 svært liten bestanddel som fremkommer ved at noe deles opp fullstendig
; småpartikkel
; smule
; grann
SITATER
  • [stokken] maatte styrte udover ham og knuse ham til atomer
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 87 1865)
  • i samvittighedsnaget en draabe smigret forfængelighed – Og i forfængeligheden et atom selvforagt
     (Arne Garborg Trætte Mænd 230 1891)
  • i et lidet atom af tid synes han fremdeles han er et andet og fjernt sted
     (Sven Elvestad Angsten 29 1910)