atom
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; atomet, atomer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
atomet
ubestemt form flertall
atomer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk, kjemi
minste stoffmengde av et grunnstoff som har de kjemiske
egenskapene som er karakteristiske for grunnstoffet, og som kan inngå
i en kjemisk forbindelse
EKSEMPEL
-
et atom består av en atomkjerne omgitt av elektroner
SITATER
-
tinnklorid … består av et atom tinn og to atomer klor
-
man var nådd frem til dets minste byggesten. Denne kalte Demokritos et atom: ἄτομος som betyr udelelig
-
det var nok atomene [som har forårsaket katastrofen] likevel, som jeg trodde!
2
overført
svært liten bestanddel som fremkommer ved at noe deles
opp fullstendig
; småpartikkel
; smule
; grann
SITATER
-
[stokken] maatte styrte udover ham og knuse ham til atomer
-
i samvittighedsnaget en draabe smigret forfængelighed – Og i forfængeligheden et atom selvforagt
-
i et lidet atom af tid synes han fremdeles han er et andet og fjernt sted